ETIOPIA: BÆREKRAFTIG VANNFORVALTNING GIR ØKT MATPRODUKSJON

Sist oppdatert: 23.05.2012 // Norsk bistand har bidratt til at 560 familier nå har tilgang til kunstig vanning og kan høste tre ganger i året.

Tigray er en av Etiopias fattigste og tørreste regioner. I følge Verdensbanken lever to tredeler av befolkningen under fattigdomsgrensen. Det produseres ikke nok mat i regionen og 1,8 millioner mennesker trenger matvarebistand. Det største problemet i tørkerammede områder som Tigray, er manglende evne til å ta vare på det vannet som kommer i regntiden.

Utviklingsfondet startet sammen med Relief Society of Tigray (REST), og kvinneorganisasjonen Woman Association of Tigray (WAT) et program for å øke matsikkerheten og bedre levekårene for kronisk fattige samfunn i Tigray.

Programmets mål var å

  • bedre tilgangen til kunstig vanning
  • tilrettelegge for frukt- og grønnsakproduksjon
  • stoppe forverring av jordsmonnet

Terrassering av åssider og bygging av dammer skulle bidra til økt tilgang til vann. Planting av skog skulle sikre vegetasjonen.

1.1         Resultater:

1.2         Hvor mye:

Programmet ble gjennomført i perioden 2009-2011. Den totale kostnaden var 26,7 millioner kroner. Norge var eneste økonomiske bidragsyter til programmet.

Før programmet startet hadde ingen av innbyggerne i området tilgang til kunstig vanning, og store områder var uten vegetasjon. Nå har 46 880 mål jord som tidligere var brakk blitt dyrkbar, og benyttes både til matproduksjon og forproduksjon for buskap. Dette gjør samfunnet mer robust, og er et viktig steg mot fattigdomsreduksjon. 560 familier med 3000 personer har nå tilgang til kunstig vanning og kan høste tre ganger i året. Tidligere kunne de bare høste en gang per år. Familiene forsørger seg nå uten mathjelp, de kan selge frukt og krydder på markedet og de kan sende barna på skolen.

Terrassering av åssider har hindret at flomvann skyller jord fra åssiden ned i dalbunnen. Isteden samles vannet i terrassene og legger igjen jord som er godt egnet til matproduksjon. Dammer som er bygget i dalbunnen samler opp det resterende vannet. En positiv bieffekt av å samle vannet er at grunnvannet også stiger. Dette bidrar til at samfunnet sikres tilgang til vann året rundt.

Prosjektet har hatt særskilte tiltak for de mest sårbare i samfunnet.  Prosjektet har skaffet bikuber til 382 personer som ikke eier land, og dermed var totalt avhengig av offentlig støtte. Opplæring har ført til at honningproduksjonen har økt fra fem til 40 kg pr kube pr år. 310 kvinnelige eneforsørgere har blitt kurset i husdyrhold og har fått bidrag til å kjøpe kuer eller geiter som brukes både til melkeproduksjon og avl.  Av de landløse og de kvinnelige eneforsørgerne er 170 nå i stand til å ta vare på seg og sin familie uten offentlig støtte, mens de andre klarer seg med redusert støtte.

1.3         Lærdommer:

Programmets suksess skyldes i stor grad at de lokale samfunnene hele tiden har vært aktive deltakere, og føler eierskap til programmet. Det er etablert en rekke lokale komiteer som skal sikre at programmet er bærekraftig for fremtiden. Den viktigste lærdommen fra programmet er at det er mulig å endre hverdagen for mennesker med relativ enkle midler og teknikker. Programmet kan fungere som modell for andre samfunn i Tigray og i resten av Etiopia.

Kilder: Årsrapporter fra REST og WAT, og avsluttende gjennomgang gjennomført av Orgut Consulting på vegne av den norske Ambassaden i Addis Abeba: Final Evaluation of Sustainable Agriculture in Tigray 2009 – 2011 (oktober 2011).

 

http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/resultater-p%C3%A5-omr%C3%A5det-klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/etiopia-b%C3%A6rekraftig-vannforvaltning-gir-%C3%B8kt-matproduksjon


Bookmark and Share